Klar? Du? Seff. Redd? Litt? Kanskje.
❤️ Click here: Venner med fordeler klara klok
En konklusjon på bakgrunn av undersøkelsen når det gjelder måter å effektivisere tjenesten på, er å gjøre den enda mer brukervennlig. Les mer om og her på ung. Samtidig registrerer driftsadministrasjonen i Klara Klok at mange ungdommer stiller samme typen spørsmål.
Jeg får ikke snakket ut om dette til noen, fordi jeg rett og slett ikke stoler på noen etter jeg ble mobbet på barneskolen. Noen ganger har vi kranglet så fælt at jeg har holdt øye på hun, for jeg er redd for at hun bare gir opp og tar selvmord. Er det en akutt og livstruende situasjon, må du ringe nødnummer 113 Fastlege: Alle med norsk personnummer har rett til fastlege.
Klar? Du? Seff. Redd? Litt? Kanskje. - Tilbakemeldinger fra brukere og fagpanelet blir tatt hensyn til, slik at deres ønsker og krav blir imøtekommet, såfremt det er formålstjenlig.
Nå skal jeg gjøre noe ekstremt teit, men jeg håper at noen av dere kommer til å sette litt pris på det. Jeg får HELE tiden mailer fra jenter og faktisk gutter som har et problem i en eller annen slags form og siden jeg ikke har tid til og ta alle så tenkte jeg at jeg kan begynne å svare et par ganger i blandt på anonyme spørsmål i eget innlegg! Da kan dere få se mine erfaringer på et par ting her og der, bli litt bedre kjent med meg og jeg kan bli bedre kjent med dere. Så, hva sier dere? Om dere synes jeg klarer å svare bra kan dette bli en greie vi gjør en gang i blandt! Det er gått nærmere 3 mnd siden det ble slutt, men jeg føler ikke at jeg kommer meg noe lenger.. Samtidig så føler jeg meg klar for å forelske meg igjen, men vil ikke ha kjæreste? Jeg er med venner, jeg har prøvd alle råd for å komme over noen på, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå. Det er så slitsomt å ha han i tankene hele tiden også, fordi jeg vil jo ikke bli sammen med han igjen.. Håper virkelig du kan svare meg, og gi meg gode tips og råd : Jeg er veldig usikker på min egen kropp. Er vell fordi alle mine gode venner, venner og mine to bestevenner er tynne og alle guttene syns de er pene, gir komplimenter til de osv. Jeg aner ikke hva som er galt. Men liksom de fleste av guttene jeg kjenner liker jenter med flat mage, blondt hår og det der, og jeg føler meg uhyre utstøtt og selvtilliten min synker, fordi jeg ikke er så tynn. MEN du må ikke ta meg feil, jeg er ikke fet sånn skikkelig, men jeg har LITT lubben mage og det får meg til å bli lei meg. Også har jeg en eller sær tanke i hodet som sier meg at jeg sitter hjemme alene hver bidige kveld fordi jeg ikke er tynn, mens de andre er tynne så de vil heller være med de. Så jeg spør deg, hva er det som gjør at de guttene jeg kjenner liker heller de med flat mage enn meg? Og har du en liten anelse om hva jeg skal gjøre for å få bra selvtillit? Jeg har et problem, eller jeg vet ikke om jeg vil kalle det et problem. Vi er en vennegjeng på 3 stykker, alle jenter. Jeg klarer det rett og slett ikke, føler meg også utrolig stygg. Hva skal jeg gjøre? Jeg vet jo hvordan gamet hans er, at han bruker meg, sier søte ting o. Har bestevenninnen din noen gang droppa deg for en gutt? Eller har du droppa venninnene dine for en gutt? Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det siden det er ganske nytt det forholdet dems og jeg skjønner at de vil være mye sammen og bli kjent med hverandre. Men det finnes vel grenser hvor mye hun skal dytte meg ut av livet hennes, og nå i det siste har hun begynt å være slem mot meg. Hun sier ting og gjør ting som får meg til å gå i taket, føler hun gjør det for å dytte meg lenger og lenger ut av livet hennes. Har små pupper og you name it! Har lyst på en veltrent kropp med fine og store pupper. Jeg vet bare ikke hvordan man kan få større pupper. Har lurt på dette i lang tid og har aldri fått et ordentlig svar av noen.. Kan p-piller hjelpe mot dette? Pappa og mamma drikker seg full hele tiden, jeg har kraftige problemer med leddne i kroppen min og har den sterkeste astma typen. Sliten såå forderdelig mye på skolen, skjønner ikke noe og ingen av lærerne hjelper meg. Jeg har en bestevenn i klassen å hun er perfekt , nå skal vi bli splitta fordi lærerne hater at vi er i lag. Jeg bli tvunget til en annen klasse. Jeg spiser ikke kjøtt og blir mobbet for d. En av dyrene mine døde for noen dager siden og sliter enda med å takle det. Selvtilliten er ikke på topp heller. Men jeg smiler hver dag og kommer meg gjennom dagen på et vis men får aldri snakket om dette noen plasser tips? Jeg vil jo si at jeg har et såkalt spørsmål om forelskelse. Jeg liker en gutt, som er ja hva kan jeg si? Jeg liker han veldig godt og har gjort det i en god stund nå. Men det virker ut som at jeg er bare luft for han, det virker ut som han bryr seg mer om fotball og skole enn jenter. Og det virker ut som at han er litt flau for å si det sånn, i nærområde ved jenter. Blir vanskelig å få en god flyt i samtalene våre, lurer på hvordan jeg kan få snakket mere med han? Fordi jeg er ikke den personen som er såpass på å går bort og prater i ett. Vil ikke virke desperat heller, han er en herlig gutt og jeg vil gjerne bli bedre kjent med han. En ting vi har til felles er at han liker fotball kjempe godt, og det samme gjør jeg. Siden han liker skolen, så prøver jeg å imponere han ved å være veldig flink i timene når læreren spør. Hva skal til for vi vi kan bli bedre kjent, og at det skal bli en god flyt? Hilsen en som virkelig trenger et svar, veit ikke hva jeg skal gjøre : Jeg er utrolig missfornøyd med kroppen min, jeg får ofte høre av gutter og jenter som tuller: åj, du er feit! Også blir jeg ikke brun av noen ting så jeg tar noen ganger spraytan men da blir jeg bare erta og kalt fake. Så jeg lurer på om du har noen tips til bedre selvtillit, og om hvordan jeg kan bli brun? Og kan du si hvor man kjøper barbiedop? Jeg er 176 cm og jeg synest det er forferdelig å vere så høy. Jeg prøver å trene men det hjelper ikke. Bare dette i seg selv er jo et problem,men i tillegg har jeg store bein og bruker hele str. Så det jeg lurer på er om 1 synes du jeg er for høy til å gå med høye hæler? Jeg har et spørsmål ang. Jeg er veldig forelsket, men, problemet er det, at det er to gutter! Pappa sier at hvis man er forelsket i to gutter, er man ikke ordentlig forelsket, det samme sier mamma. Jeg kjenner begge to :P Men, han ene kjenner jeg bedre enn andre! Fordi, han ene er bestevennen min, og den andre er jeg sånn passe venn med. Han første jeg liker, han som jeg ikke kjenner så godt, vi kaller han Gutt 1, og han andre, Gutt 2. Jeg har nå drømt flere ganger at jeg har spurt ham alene, men, jeg får meg bare ikke til å gjøre, jeg vet hva jeg skal si, osv. Men, jeg greier ikke å være alene med ham. Vi er venner på facebook og alt det der. Men, han har spurt den andre bestekompisen min, C, om jeg og C har noe på gang?! Tror du jeg er så gal?! Jeg kan sende han meldig på facebook, men han er nesten aldri på! Han smiler fortsatt, virker som han har glemt at jeg liker han, osv. Men, jeg får bare meg ikke til å spørre ham! Og nå kommer om Gutt 2. Denne blir lang, men, jeg trenger svar! En gang vi hang sammen, spurte venninna mi han for meg. Og han var ikke sikker. Jeg er litt høyere enn ham, og han er bare litt sterkere enn meg. Og han er sterk! Så, jeg er redd jeg skremmer ham! En annen venn av meg, er betatt, men, han liker ikke henne. Han vil mye heller være sammen med gjengen vår! Men, jeg får det bare ikke til! Har du noen tips? Trenger svar, selv om dette bare er en testerunde.. Jeg liker en gutt så utrolig mye! Jeg har kjent han siden begynnelsen av 8 klasse, å blitt utrolig knyttet til han. Han vet han jeg liker han da. Men nå når sommerferien begynner, er jeg så redd for at vi ikke skal være så gode venner når høsten kommer, å at vi kommer til å slutte å prate så mye.. Hva skal jeg gjøre? Plages så utrolig mye med sjalusi.. Er vel kanskje mest på grunn av min dårlige selvtillit, men iblandt kan jeg føle meg ganske fin og da er det likens.. Hater det, og det ødelegger selvfølgelig mye av forholdet vårt! Tips til hva jeg kan gjøre for å beherske sjalusien? Har et problem: Jeg har vondt i hodet vær dag, uansett hvor mye jeg spiser, hvor mye jeg drikker, hvor lite jeg sitter på PC. Dette har foregodt i 1 år og nei, jeg liker ikke legen min så han kommer jeg ikke til og dra til. Jeg får ikke lov til og ta parasett uansett hvor vondt i hodet jeg har, har ikke migrene for som sagt, har det hver dag og jeg kaster ikke opp, kansje 1-4 ganger i året! Det er noe som plager meg noe sykt! Jeg har sett om jeg trengte briller, det gjorde jeg skjeve hornhinner men de hjelp ikke mot og ha vondt i hodet, så sluttet for litt siden og bruke de... Ble vandt til de men de var irriterende og hjalp ikke. Håper virkelig på svar alle jeg har spurt hittil har ingen svar, og vil ikke til legen. Det Handler om kroppen min. Jeg Har diabetes å jeg har en som på en måte en kuppel liten knapp på en måte på magen eller på rumpa å når jeg bruker Bikini er det mange som sier ¨Haha,Hva har du på Magen? ¨ Da går jeg forbi dem å tenker ¨ Komann ikke bry deg¨ Men jeg har ikke sterk nok selvtillit. Kan du hjelpe meg? Jeg liker en gutt, men jeg er ikke sikker på om han liker meg tilbake. Han ser nesten alltid på meg i timer, men vi snakker nesten ikke sammen... Jeg er heller ikke jenta som kliner med alle det er ikke han heller, og vi er begge ganske sjernerte når det kommer til det andre kjønn... Hva mener du jeg burde gjøre og virker det for deg som om han liker meg? Jeg er forelsket i en fyr som er 20, å jeg selv er 17. Er sammen med han og 2 venner av oss ganske ofte, å når vi ser film holder vi hender og tuller masse hele tiden. Er så usikker på hva vi har sammen er egentlig. Hade-kyss blir det alltid, men vi har aldri gjort noe mere. Vi snakker masse via face osv, men når jeg møter han face to face har jeg liksom ingenting å si. Jeg liker han jo kjempe godt, men blir liksom litt kleint når vi ikke har nå å si. Så kan du komme med noen forslag om hva jeg kan gjøre? Ville vært supert om du svarte på dette spørsmålet! Sliter virkelig med og kommer over eksen min. Eller vi holdt på i noen månder, før jeg trodde han var utro. Men nå i ettertid har jeg funnet ut at han bare var venn med ei, å de holdt ikke på eller noe sånt. Etter det bruddet har jeg hatt mange problemer. Stoler ikke på noen, tørr ikke være meg selv lenger og har hatt en periode med mye selvskading. Den siste tiden har han startet og tatt kontakt med meg, vi har møtes mye, men jeg er forsatt redd for og bli såret igjen, så jeg er aldri helt meg selv til han. Så vet ikke helt hva jeg skal gjøre lenger... Vil jo ha han tilbake, men på en måte ikke og, for jeg er så redd for og bli såret. Såå, what to do? Jeg har to spørsmål. Jeg er en høy, tynn jente, med ganske store bryster, eller ja. Men brystene mine er liksom ikke ordentlig. Den ene er en god del større enn den andre vet at det er normalt, men dette ser ikke særlig normalt ut. Dem henger litt på en måte, og brystvorte ne er ikke helt stive. Hva tror du, normalt eller? Også har jeg et til spørsmål. Jeg og eksen er ganske åpen om alt, og her om dagen hadde vi oss. Vi snakket ganske mye før det skjedde, men nå snakker han nesten aldri til meg. Noen tanker om hva det kan være? Digger bloggen din, btw! Burde jeg stresse over det? For jeg er veldig flau over det. Og nå i det siste har jeg fått kontakt med en gutt som er 19 år, og han er liksom veldig opptatt av sex. Noen tips til hvordan jeg kan håndtere det? Jeg er selv veldig klar for å ha sex, men jeg er fortsatt jomfru.. Jeg er usikker på om han bare vil være venn med meg eller noe mer. Vi snakker hver dag, det er som oftest han som starter samtalene. Sist vi møttes kom han og klemte meg en god del ganger bakfra, og han bærte meg ut i vannet på stranda. Det virker som han flørter med meg, men jeg er usikker på om det er flørting eller at han bare er sånn liksom. Han har begynt å skrive hjerter til meg, når han sier hade og natta og sånn, og jeg skriver tilbake da selvfølgelig, fordi jeg tror jeg liker han litt. Hver gang jeg skal til byen bor litt utenfor vil han møte meg. Han sier at vi må se en film og sånn også, men det er vel kanskje normalt? Haha, jeg suger i å ta hint og sånne ting. Vi kan finne på å snakke til klokka er tre på natta, og når jeg skal legge meg sier han at jeg må være oppe lengre, og noen ganger har han sagt at jeg må komme å legge meg hos han haha, søtt daa Men han forvirrer meg en del, har du noen tips, virker det som om han er interessert? Svar gjerne på e-post, hvis du har nok til innlegget. Jeg er en 14 år gammel jente som er veldig flau over kroppen sin. Jeg har veldig små pupper og synest det er flaut å dra på stranden og ha på seg bikini og sånn, siden alle de andre jentene har mye større pupper enn meg. I tilegg er jeg veldig spinkel. Hva kan jeg gjøre for at jeg ikke skal bli så flau? Æ har et stort problem, syns æ sjøl iallefall.. Æ e ei jenta på 15, snart 16 å æ e fortsatt jomfru. Æ syns det e ekstremt flaut, og æ vil egentlig bare få det overstått. Ka burde æ gjøre? Æ vet at æ vil få muligheten til å gjøre det i fylla, å det har æ fått allerede. Men da svarte æ nei, fordi at æ va redd pga. Men æ vet at æ blir å få muligheten til å gjøre det igjen neste gang æ ska feste, å da vil æ egentlig bare gjøre det for å få det overstått. MEN DEN KOMMER JO ALDRI!!! DERFOR, vil æ bare få det overstått. Men han gutten, han e en player. Æ fortjene IKKE å bli playa av en player, å æ fortjene iallefall ikke å gi bort jomfrudommen min til han. Men æ har lyst! Ka burde æ gjøre? Hei, jeg er en 15 år gammel jente og jeg holder på med en gutt.. Han flørter og kaller søte meg ting.. Det virker også som han lyver til meg hele tide, siden han kommer med sånne teite unnskyldninger. Han har sagt til meg at han er ikke sikker på om han vil ha ett forhold til noen, men jeg blir så forvirret av ham... Jeg har problemer med selvskading. Det jeg lurer på er om du vet om noe som hjelper på at arrene forsvinner fortere? Det eneste jeg gjør er å sitte hjemme og kjede meg hver eneste dag. Det er ingen som spørr om å være med meg, og jeg tør ikke spørre andre fordi da tror de jeg er taper Jeg føler at jeg er så alene, og foreldrene mine vet ikke hva de skal gjøre, har selv 2 søstre som er kjempe populær og alt sånn. Jeg har liksom ikke vært ute med venner på 3år. Har mistet all kontakt med alle mine gamle venner. Jeg skulle så gjerne ønsket meg en flatere mage og smalere hofter. Problemet er at bare jeg går meg en tur eller sykler så spør mamma og pappa om jeg slanker meg. Tips til hvordan kostholdet bør være? Jeg begynte på ungdoms skolen i fjor og da hadde jeg mange venner som jeg hadde med meg fra barneskolen. Jeg kjente heller ingen av de nye jeg begynte i klasse med. I løpet av tiden har jeg blitt kjent med 5 fantastiske jenter som jeg har blitt kjempe gode venner med, men jeg er litt redd for at jeg er innpåsliten ovenfor de og så. Bør jeg tenke slikt? Jeg har også mistet mye av kontakten med de gamle klasse kameratene og jeg savner de sykt! Burde jeg glemme de og fokusere på de nye vennene eller prøve å få opp kontakten med de tideligere og derreter få mindre kontakt med de nye vennene mine? Men jeg føler meg likevel usikker på om han er den rette? Vanskelig og sette seg inn i en slik sitvasjon, men håper du har et råd eller noe? Alle synes jeg er tynn men det er kanskje noe de bare sier. Jeg vet at jeg er tynn et parr plasser på kroppen men synes jeg er kjempe tjukk. Jeg pleier å bruke høye hæler hjemme for å føle meg tynn.. Vet jeg kan trene og spise mye sunt, men hjelper ikke, er like tykk fordet, også har jeg ikke høy forbrenning i det hele tatt! Kan du hjelpe meg?? Såå, tok jeg signalene feil? Jeg har nettopp blitt dumpet av en gutt. Dette er ikke lenge siden, og allerede nå har han begynt å drive på med en annen. Problemet er at jeg alltid tenker på han. Skulle ønske jeg kunne slutte å savne han, og rett og slett bli ferdig med han. Jeg er veldig deppa om dagen, og det har gått skikkelig inn på meg. Jeg har ikke snakket med han siden han dumpet meg, og lurer på hva jeg skal gjøre. Skal jeg si til han hva jeg mener, om det han har gjort? La han få vite at han har såret meg skikkelig? Eller skal jeg la han snakke med meg først? Og hvis han snakker til meg, skal jeg overse han? Jeg trenger virkelig hjelp! Hvis du kunne svart hadde jeg blitt skikkelig glad. Jeg orker ikke at han skal ødelegge hele ferien for meg. Jeg har en veltrent kjæreste som ser utrolig bra ut, men når jeg står sammen med han ser jeg at jeg er litt fyldigere enn han, jeg får heller ikke noen inspirasjon til å trene, og når jeg først skal trene så får jeg bare vondt i en skade jeg har pga fotball. Jeg sliter med strekkmerker på lårene, litt på insiden av armene , og mye på hoftene. Vi kjenner hverandre veldig godt, og jeg gleder meg veldig. Som sagt, de er begge gutter og driver med fotball og har derfor veltrente kropper. Jeg, som er jente, har aldri trent særlig mye, men jeg er tynnere nå enn jeg var før. Uansett er jeg ikk e kjempe tynn, fordi jeg er bittelitt lubben.. Som hvis jeg sitter oppe får jeg ofte 3 valker, dette er det verste! Og hvis jeg bare vil går med bikini overdel eller bh og shorts føler jeg at magen min henger over shortsen, og dette gjør at jeg hater å gå med slike klær.. Jeg har et lite problem.. Jeg er utrolig misfornøyd med kroppen min, ikke fordi jeg nødvendigvis er feit, men jeg er lubben. Jeg prøver å trene, men blir bare helt utslitt og orker ikke gjøre noe skolearbeid! Alle guttene behandler meg annerledes fordi jeg har litt ekstra fett på kroppen, og jeg gråter så utrolig mye på en dag. Jeg ble mobbet av kroppen min siden jeg var liten, og jeg hater den. Jeg har også store pupper, noe som gjør at om gutter snakker med meg er det pga de, og ikke pga hvordan jeg er som person! Om jeg ikke sender et bildet av kløft eller viser, så kan jeg bare ryke og reise.. Det er helt ufattelig hvor vanskelig tenårene er, og jeg håper du kan komme med noen tips til hvordan jeg kan få bedre selvtillit, og kanskje til hvordan jeg kan få gutter til å ikke bare se på puppene og om hva slags størrelse jeg har på kroppen! Jeg får ikke snakket ut om dette til noen, fordi jeg rett og slett ikke stoler på noen etter jeg ble mobbet på barneskolen. Jeg håper så inderlig du kan hjelpe meg, jeg trenger det- virkelig. Det vil sikkert hjelpe mange ungdommer! Dette er sikkert et problem mange andre også har, så derfor spør jeg; Jeg har to bestevenninner som jeg ofte er sammen med på skolen og litt i fritiden. De er utrolig snille og jeg stoler 100% på dem! Men, når jeg er med f. Akkurat som om den personen vil tøffe seg litt, og da kan som regel dette gå ut over meg. Dette synes jeg er skikkelig leit og teit, så jeg liker best å være alene med en av dem, for da er de såå annerledes og snille hvis du skjønner. Men det er vel sånn noen ungdommer fra 8. Nå tenker du sikkert at det ikje er et problem, bare bli sammen med han! Men han oppfører seg som en 18 åring å ser ut som en!! Ja, i år begynte bestevennen min å gå sammen med en UTROLIG frekk jente i klassen. Jenta driver å baksnakker meg, sprer rykter om meg etc. Og nå tar hun følge med meg og bestevenninna mi og jeg lurer bare på hvordan jeg kan unngå å være sammen med jenta, men fortsatt klare å holde kontakt med bestevenninna mi. Men ja jeg har ett problem, jeg tørr og har aldri kysst noen som betyr noe for meg, er så redd jeg skal gjøre noe galt, og føler meg skikkelig dårlig på d : Men jeg kan helt fint gjøre d på diskoer o. Jeg er en jente på 16 og jeg har super dårlig selvtillitt. Jeg prøver å skjule det så godt som mulig, men det er ikke alltid like lett. Jeg sliter med magen. Jeg vil at den skal være helt flat! Men det er på en måte en kul på den. Hvordan kan jeg få den flat? Eller trenger jeg ikke det? Jeg er 179 og veier 51 kilo... Hva syntes du som toppblogger om dette med vekt? Jeg er en jente som da sliter med mye? Jeg bruker som regel å ha truse innlegg, men skulle så gjerne ha visst noen tips eller noe som muligens reduserte det! Mitt lille eller ganske store problem handler om meg og kjæresten min. Han er 18 og jeg er 16.. Problemet mitt er at jeg føler ikke at jeg kan stole 100% på han, hver gang han er på fest så klarer jeg det bare ikke, blir skikkelig deppa og lei meg. Han har aldri gjort noe, men likevel er jeg usikker! Jeg er også livredd for å miste han, tenker på det konstant hele tiden siden han bor 2 timer unna meg. Jeg har rett og slett problemer med å kontrollere følelsene mine, jeg er redd, usikker og lei meg hele tiden. Jeg er så lei meg for at jeg går rundt å føler det sånn og håper ikke jeg er den eneste som aldri får nok av å høre hvor mye du betyr for kjæresten din men likevel går rundt og er usikker på deg selv og forholdet.. Håper du kan komme med erfaringer eller tips til hvordan jeg skal klare meg gjennom det. For jeg vil virkelig aldri miste han.. Det er en gutt. Vi har vært sammen før, men jeg slo opp.. Nå føler jeg at jeg fortsatt er litt forelsket i han.. Men han flørter med maange. Sånn 3 stykker mest. Meg, en annen og en siste.. Alle tre liker han... Har ikke sagt til de at jeg liker han da. Men jeg lurer på om det bare er sjalusi, og ikke at jeg egentlig liker han.. Jeg er ei jente som akkurat har vært på telttur med klassen. På turen ble jeg og en gutt skikkelig kine på hverandre og lå å klinte og sånt. Men så vil han mer. Han vil at jeg skal ronke han. Det er noe jeg ikke har gjort før og jeg hadde tenkt å vente en stund før jeg gjorde det, men det skjede på turen. Men jeg sa til han at han ikke skulle si det til noen, for jeg ikke var klar for det. Og han har ikke sakt det til noen. Betyr det at han vil ha meg som kjærste, eller var det bare noe som skjedde en gang?? Klarer ikke legge på meg, er passe høy, har alt for små pupper osv... Det at jeg ikke legger på meg det skjønner jeg ikke for jeg spiser masse godteri HVER dag i håp om og legge på meg og få større pupper! Jeg skal til syden om ca 1. De eneste som passer meg er tre-kant bikini, og med den mår man enda mindre pupper :- Jeg gruer meg til vi skal på ferie, skulle ønske vi kunne ha dratt til et land der man ikke trenger bikini : Hei! Han sier at han vil møte meg og masse slikt, men samtidig snakker han om andre jenter som er deilige, og hvem han har lyst til å gjøre det med. Men han sier alltid at han heller ville ha gjort det til meg. Vet du om noen måte jeg kan få litt større pupper? Vet, det kanskje hjelper å spise, men det er litt trøblete for tiden, så om du har noen annen måte blir jeg glad! Dette har påvirket meg mer enn jeg har trodd, det virker som om det er umulig for meg å få sterke for følelser for folk. Jeg har blitt vant til å bare flørte rundt og klarer ikke tanken på noe seriøst. Og nå er det en gutt som jeg tror begynner å få følelser for meg, men jeg kjenner det ikke helt ennå. Jeg føler meg så utrolig ille! Kommer meg ikke over denne kjærlighetsfrykten.. Er ganske desperat etter råd! Har bestemt meg flere ganger for at nå er det slutt, fordi noen ganger blir jeg så lei meg pga han mens andre ganger gjør han meg så glad. Har du noen tips til hvordan jeg kan komme helt over han? Må bare nevne at vi er i samme vennekrets, er med hverandre nesten hver dag og hver gang det er fest her er begge to der. Jeg er ikke direkte feit, men jeg har no litt fett rundt om kring, så har jeg strekk merker og sånne stiper kan man si under rumpen som ser så stygg ut når jeg går i bikini. Jeg har store bryster, det er for det meste det eneste jeg liker med meg selv og fjeset. Så hvordan kan jeg få bedre selvtillit?... Jeg lider av depresjoner... Året senere døde mormoren min av brystkreft, og hun var den jeg stod aller nærmest. Samme året ble jeg sammen med en gutt, Thomas. Vi var sammen i 6 år. For 3 år siden fikk han også kreft. Den var helt harmløs i begynnelsen, så spredde den seg til lungene... Jeg savner dem begge helt utrolig mye! Nå går jeg til psykolog, og jeg er forlovet i en alder av 16, wooo og kanskje gravid.. Hvordan kom du deg gjennom depresjonene..? Hele livet mitt har vært et helvete. Såklart, har hatt mange oppturer, men det er veldig tungt.. Kjærlighetsproblem: Jeg og eksen min gjorde det slutt for 3 måneder siden, og jeg klarer fortsatt ikke komme over han. Det har gått lang tid og jeg tenker på han og savner han masse fortsatt. Når vi ser hverandre i virkeligheten er vi som strangers,men han pleier innimellom å snakke til meg helt ut av det blå på facebook chat og når han skriver til meg føler jeg at jeg faller for han på nytt. Hvorfor snakker han egentlig til meg? Jeg føler jeg får miksa signaler fra han, og det hjelper meg ikke å komme over han. Har du noe tips til å glemme han, eller slutte å tenke på han på den måten? Jeg er en jente som har kjempedårlig selvtillit og gruer meg helt sykt til bikinisesongen. Jeg skal på konf leir og vil IKKE vise meg i bikini. Jeg har kjempetynn brnbygning og jeg ser veldig tynn ut, men magen min yr faktisk mye fett på seg. Jeg er i puberteten og er lav og har enda ikke på store bryster så jeg vet at fettet skal fordele seg utover der. Men det er jo ikke noe gøy nå som bikinisesongen er her. Altså jeg har ikke bare litt fett jeg får 4 valler 4 pack av fett noe som er drit flaut og ikke minst stykt. Det er ikke bare jeg som syns dette, jeg prater ofte med mamma det og hun prøver å hjelpe meg, men jeg er ofte lei meg pga dette. Jeg har både kviser, og syntes selv at jeg er feit. Har gjort mitt beste for å få en slank og veltrent kropp, men ingenting funker. Jeg er helt nede for tida, og gruer meg som faen til å gå i bikini i sommer. Mamma sier at jeg bare må tenke positivt, og bare tenke at de som ikke tar meg som den jeg er og slik jeg ser ut, ikke er verdt å bry seg om. Dette har jeg også prøvd, men jeg greier det bare ikke. Jeg er også ekstremt sjenert på grunn av dette.. Dette er et problem som jeg har slitt med i mange år, så jeg håper du kanskje har noen råd? Folk går rundt og kommentert det hele tiden. Folk har liksom kommet å spurt meg om jeg har spiseproblemer og sånt. Selvtilliten min er ikke veldig bra heller. Vi hadde drivi på ganske lenge og sånn, også dagen etter vi ble sammen da, så lå han med en annen, og sa han ikke hadde hatt overnatting av hu eller at dt hadde skjedd noe. Jeg fikk vite at de hadde liggi sammen av hans aller beste venn, og visste ikke helt hva jeg skulle si eller gjøre. Vi er jo sammen, og har jo tilgitt han og sånn, men nå blir alle sure på meg for at jeg er med andre gutter, men ingen av mine beste venner, som nå blir sure på meg, ble sur på han, når han lå med ei anna. Jeg vet du ikke kommer til å ta den her kommentaren, men jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Han gjør masse dumt, og er med masse jenter, og helst med jenter jeg IKKE liker, så alt jeg trenger er et svar. Jeg orker ikke mer. Er så lei alt og alle hele tida.. Jeg sliter sånn med å ta kontakt med nye mennesker. Dette kommer mest av at jeg ikke aner hva jeg skal si for å starte en samtale. Hvis det i det hele tatt startes er den ofte kort og ender med veldig klein stemning. Jeg hater dette, mye fordi på fester får jeg ikke kontakt med noen gutter, og heller ikke andre jenter jeg ikke kjenner. Jeg har heller ingen guttevenner. Hva gjør man når man skal være med de? Har du noen tips til hvordan man starter en samtale og hvordan den holdes i gang med noen man aldri har møtt før? Hva er klitoris, G-punkt, hvordan merker man når gutten kommer? Eller når du selv kommer? Jeg pleier å bli fingret først av gutten ,, men jeg er litt usikker når det kommer til runking. Vet ikke hvor lenge han vil at jeg skal holde på, og om han blir lei... Og når det kommer til sex vet jeg ikke hvor jeg skal begynne. Jeg har hatt sex, men det skjedde da jeg sov hos han. Jeg er tynn på magen og resten av kroppen bortsett fra lårene mine. Når jeg står med bena litt langt ifra hverandre, så er det liksom en liten bulk som gjør at bena min ser tykke ut, vertfall når jeg har på truse eller en shorts som sitter litt langt opp på lårene. Har du noen tips til hvordan jeg kan trene lårene min til å bli tynnere på innersiden? Jeg er ei jente på tolv år som selv er veldig fårnøyd med kroppen min i allefall nesten hele tiden. Men jeg sliter med at jeg synes jeg selv er tung. Jeg er 167,5 ca og veier 55kg. Jeg har veldig mye muskler og ikke fett på kroppen så det er sagt. Håper jeg får svar, går og tenker på dte hele tiden : Digger bloggen min!! Den er et must får meg! Jeg har vært jenta han har vært utro med to ganger, men nå var han utro mot meg.. Jeg skjønte det var noe, men han ville faen ikke si noe før jeg slo han : Han har kjent hu i noen måneder og sier han elsker hu allerede -. Synes du har en veldig bra blogg Sophie! Jeg er 17 år og er litt overvektig, ikke kjempe mye men litt. I fjor sommer så jeg at jeg hadde strekkmerker på magen, lårene og puppene, noe jeg skammet meg veldig over.. Jeg snakket med storesøsteren min som er 20 år, og hun sa at hun også hadde strekkmerker på lårene og puppene. Men nå er de borte! Så mange spørsmål om strekkmerker og kjente meg igjen, så det jeg gjorde var at jeg begynte å trene litt hver dag, spiste sunnere og smurte inn det området hvor jeg hadde strekkmerker med lotion, nå er de som sagt borte! Jeg gikk ned 4 kg på 2 uker, og etter hvert merket jeg at jeg fikk mye bedre kondis, OG selvtillit! Jeg har en alvorlig astma, men anyway, et lite tips! Jeg ble mobbet hele barneskolen og mistet helt troen på meg selv, mistet tillit til andre også, spesielt gutter! Sommeren 2009 ble jeg kjent med en gutt, over nettet. Han var utrolig grei og vi åpnet oss veldig for hverandre, vi ble fort betatt av hverandre, men har aldri møttes. Vi begge er single, og jeg får meg ikke over han! Jeg føler meg litt alene.. Jeg har mange gode venner, men dere skjønner hva jeg mener med ordet alene, håper jeg. Heihei, jeg har et problem med at jeg føler meg litt mandig. Jeg har brede skuldre, men jeg har jo fine pupper og helt grei rumpe. Jeg liker å trene rugby, kickboxing, og fotball. Jeg lekesloss ofre med guttene og vinner.... Hver gang jeg er litt hypp på en gutt ender det alltid med at vi blir kompiser... Hva kan skal jeg gjøre? Først vil jeg bare si at sånne innlegg trenger man virkelig. De er utrolig nyttige. Det hjelper jo faktisk folk, så : Tusentakk! Jeg er da en jente, og har en bestevenn. Hun er altså også en jente. Jeg føler noen ganger at jeg blir for innpåsliten. Jeg vet ikke om hun synes det, og har heller ikke så lyst til å spørre om det, for vil helst ikke begynne å diskutere. Hva kan jeg gjøre? Jeg har et problem... Jeg har forelsket meg i en gutt, og han er virkelig perfekt! Jeg har aldri følt noe sånn for en gutt, men første gang eg så ha tenkte eg bare, hvaaa? Han var fin, han var snill og han brydde seg om de rundt seg. Vi har vært sammen ganske mye de siste ukene, men en venninne av meg sier hun skal fikse at vi blir sammen, men det ville jeg ikke. Hørte hun på meg? Også skal jeg på kino med han, og her på Voss er det ganske lite og sånt, og hun venninnen min bestilte akkurat samme tid og film som oss, og dette var liksom date.. Han her vil jeg ikke miste på grunn av en irriterende venn, og jeg har prøvd å si til henne at hun gjør alt kleint og sånn, men da sier hun bare at det er det som er meningen... Hva kan jeg gjøre? Føler vi ikke kan være helt aleine heller, det blir så utrolig kleint... Også er det en annen ting.. Mamma og pappa skilte seg for litt siden, og etter det har forholdet til meg og mamma og meg å pappa gått rett i dass. Det begynte med meg og mamma, vi krangler, krangler og krangler. Vi krangler hele tiden, og nå isted sa hun at hu ikke kklarte mer og ikke visste hva hun skulle gjøre. Hun gikk gråtende opp og låste døren til soverommet. Noen ganger har vi kranglet så fælt at jeg har holdt øye på hun, for jeg er redd for at hun bare gir opp og tar selvmord. Og jeg klarer det heller ikke mer, og tanken på at venner og familie ikke vil ha meg her har vært der nå når all denne kranglingen er kommet. Pappa også, men han er mer streng og klikker, og det ender opp med at jeg griner meg i søvn vær natt. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre her heller. Jeg trenger din hjelp Sophie, du er den første jeg har skrevet til! Jeg forventer ikke at du skal ha godt gjennom dette eller vet noe om det, men jeg vil bare vite at noen bryr seg og at det er hjelp og få.. Det var også mange eldre gutter. Jeg hadde allerede fått i meg ganske mye alkohol og jeg visste ikke helt hva jeg hold på med. Det ble seint og jeg ble bare mer og mer drita. Jeg husker ikke så mye men jeg husker at noen slo meg, tok av meg alle klærne og muligens voldtok meg. Nå sliter jeg med selvtilliten og jeg føler meg skitten. Jeg er ikke sikker på om han og jeg vet heller ikke hvem det var voldtok meg og jeg kan ikke annmelde det. Jeg husker at jeg ba han om å slutte... Hvordan kan jeg komme meg over det? Leser bloggen din hver eneste dag, og synes du er helt utrolig flink. En ting jeg elsker med deg er at du ikke legger sjul på noe. Du sier ting rett som det er, og er ikke redd for å stå for det du mener. Du viser hvordan du og de fleste ungdommer er i virkeligheten uten å skjule det bak bloggen. Godt å se at noen tørr å vise at man kan være litt ''ung og dum'' i blandt. Er så lei av at alle skal blogge om det perfekte liv, den sunne livstilen og de edrue jentekveldene. Noe som er bare bullshitt hos de fleste. Du er et fantastisk forbilde for mange, nettopp fordi du viser hvordan DU takler å være ungdom i dag, og hvordan du lever livet som både sunn og usunn på samme tid. Nå ble dette en veldig lang kommentar, men sånn går det når man har så mye å si. Over til spørsmålene, før jeg spammer hele kommentarfeltet. Jeg har nemlig to problem som jeg sliter med. Det første er at jeg har helt ekstremt dårlig selvtillit når det kommer til min egen kropp. Dette har jeg hatt i ALLE år. Og jeg er så lei av det, har SÅ lyst å gjøre noe med det... Jeg har normal kroppsbygning, men føler alikavell at jeg ikke passer inn noen plass. Føler meg rett og slett feit. Både venner, familie og kjæreste blir sinte når jeg prøver å fortelle hvordan jeg føler om min egen kropp. De mener det at jeg har en flott kropp som mange drømmer om. Jeg kan overhode ikke se hva de mener. Jeg har prøvd både dietter, slanking og ekstrem trening. Men mister all motivasjon etter 2-3 uker. Hva kan jeg gjøre for å beholde motivasjonen? Er det noe som kan hjelpe meg å få synlige resultater kjappere? Siste tingen er at jeg føler meg ekstremt avheingig av typen min. Dette liker jeg svært lite fordi jeg har lyst å kunne stå på mine egne bein av og til. Men også fordi at det nå er blitt så ille nå at jeg griner meg ihjel hver gang han må dra fra meg, om det så bare er snakk om noen timer eller en dag. Og jeg klarer ikke styre meg. Hva skal jeg gjøre for å få slutt på all den avhengigheten? Jeg er så sliten av å være så avhengig. Håper du virkelig at du kan hjelpe meg... Hilsen en avhengig bollejente... Jeg er 15 år og jeg holder på med en gutt, og det virker som han liker meg veldig godt, og joa, jeg liker han veldig godt og, men jeg har blitt litt usikker i det siste.. Jeg har altså ALDRI i hele mitt liv kysset noen kun på barneskolen, men det teller ikke , og klining vet jeg ikke hvordan man gjør en gang.. Jeg er så utrolig flau over det, og siden jeg ikke vet hvordan man kliner tør jeg ikke når gutter prøver seg, jeg trekker meg bare unna, WHAT TO DO!? Må bare svare litt på noen av de her.. Hvis du er missfornøyd med kroppen din og syns du har litt for mye på magen, så gjør noe med det da vel? Begynn å tren, gå tur, jogg, whatever : Men det viktigste er at du prøver å være fornøyd med deg selv, alle er ikke lik! Og btw, 50 kg er ikke mye, og du er IKKE feit! Og det er forresten veldig få som har HELT flat mage. Når du er 13-14 år er man ikke ferdig med utviklingen, og du har kanskje ikke store pupper og fine former. Men det kommer når du blir eldre. P-piller kan du få når du er under 16 år, det er bare til å dra på helsestasjonen eller til legen din å få resept, også må du betale for det på apoteket. Når du skal ta angrepille må du lese gjennom det arket som følger med. Der står det at bivirkninger som kvalme, blødninger, svimmelhet osv er vanlig å få. Hvis du tror en gutt bare er med deg for sex, så må du nesten snakke med han om det, og si at du vil ha noe mer enn det. Det er ikke om å gjøre å komme fortest mulig over eksen sin, selvom det blir slitsom tilslutt. Det også kommer seg med tiden som går. Jeg er kjempeforelsket i bestevennen min. Når en venninne av meg sa det til han, ble jeg kjempe lei meg. Han virket sur, og det virket som han prøvde og unngå meg. Han snakket nesten ikke med meg! Til vanlig har det vært sånn at vi prater masse, klemmer hverandre og masse sånn. Jeg tørr ikke å spørre han om vi er det,fordi om han sier nei virker jeg dum. Han sier at han liker en 98'er, noe som jeg hater! Jeg er så forelsket. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Han er liksom sykt tynn, så kommer jeg og er 1. Går liksom i 7'ende og er 99'er. Hva skal jeg gjøre? Jeg har masse strekkmerker på innsiden og utsiden av lårene mine, på hoftene mine, OG på puppene. Jeg tørr ikke å vise meg i bikini for mamma, pappa, familie, og venner. Det er utrolig slitsomt, og jeg tørr ikke å dusje i gymmen. Jeg er så lei av at alle venninnene mine sier sånn ''ahh, jeg er så feit og stygg osv.. H-V-A S-K-A-L J-E-G G-J-Ø-R-E. Jeg lurer på en liten ting. Jeg har lenge ''rota'' med en gutt på 21 år, og vi har det veldig fint sammen. Vi snakker fortsatt sammen og har planer om å finne på masse kult til sommeren. Men det som er greia, er at jeg er 15 år. Synes du 6 års aldersforskjell er veldig mye? Jeg kan inrømme at han oppfører seg mindre enn det 21 åringer oftest gjør, og jeg kan vel si at jeg er ganske ''voksen'' av meg. Kanskje andre har det samme ''problemet'' som meg? Hadde vært fint om du kunne gitt meg et lite svar på spørsmålet mitt. Hilsen meg : Hallo : Når jeg gikk i femte-sjette klasse begynte jeg å få store problem med meg selv. Jeg hadde ekstremt dårlig selvtillit, og ble et lite ''mobbeoffer''. Jeg hadde noen gode foreldre, men tørte ikke å si NOE til dem. Det tok rett å slett knekken på meg, å da bestemte jeg meg for å ikke leve mer.. Jeg hadde planlagt selvmord og planlagt hvordan jeg skulle si farvell til familien min. Jeg skrev et brev på dataen min. Dette skjedde i syvende. Plassen jeg skulle henge meg såg jeg fra vinduet mitt på rommet og det var helt forferdelig å se opp dit, hver dag. Heldigvis var det en ting som holdt meg i gjenn for å leve.. Det var faktisk Justin Bieber. Han inspirerte meg så mye, og lærte meg til å aldri gi opp. Jeg viste jeg ALDRI fikk møte han om jeg var død. Tida gikk, og selvtillitten min ble pittelitt bedre. Vi fikk i lekse å lage en plakat om en delstat i USA og presentere den for klassen. Når jeg gikk fram til kateteret holdt jeg den lille plakaten i hånden min og ikke viste hva jeg skulle si. Jeg braste ut i tårer og sprang ut av klasserommet. Jeg hadde så mye problem med det og det har jeg fortsatt! Jeg går nå i åttende og har forsatt problem. Det eneste som stoppet meg var fordi jeg fikk problemer med halsen låk og hås. Jeg får vite med venner at jeg er ganske tynn, men føler selv jeg er tykk. Jeg skal snart begynde i niende og har ikke peiling på hvordan jeg skal forbrede meg med både presentasjonene og det andre. Jeg har dårlige karakterer i de muntlige fagene, rett å slett fordi jeg ikke tørr! Det er ikke vits å snakke med lærerene heller, får de forstår ikke hvordan jeg har det. De sier bare at jeg ikke skal tenke på det, og at det kommer til å gå bra. Tro meg, har snakket med de! Men det gjør ingenting bedre! Har prøv alt, men ingenting hjelper! Håper virkelig du har tips, og hvordan hadde du gjort om du var meg? Hadde du tatt selvmord? Har lenge tenkt på å gjør det, og er ganske sikker på at om ingeting hjelper, kommer jeg nok til å gjøre det.. Er med i den ''kule'' gjengen på skolen, men føler faktisk at det ikke hjelper den drit. Får selvtillitten min dreper meg.. Har til og med nettopp mistet min aller bestevenn.. Har skjedd så mye drama i det siste. KAN DU VÆR SÅ SNILL Å HJELPE MEG? Jeg er snart 16 år og kommer ikke i gang med trening. Jeg var veldig sprek i fjor, gikk på forskjellige sporter og var greit trent. Etter at jeg mistet helt interessen for sporten jeg gikk på, mistet jeg også helt motivasjonen til trening. Jeg prøver selvfølgelig og sier til meg selv hver eneste dag at jeg SKAL begynne å trene, men det skjer aldri. Jeg har ikke funnet en interessang sport eller har nok til treningsstudio, så jeg har ikke noe annet valg enn å jogge ute og ha egentrening, men problemet i denne situasjonen er at jeg aldri kommer i gang. Det er sommerferie nå og jeg vil jo ha en bra kropp, men får ikke lyst når jeg tenker på jogging. Det er dessverre eneste mulighet, men har du noen tips til hva jeg kan gjøre? Jeg er DESPERAT på svar og din mening, hadde hjulpet meg utrolig mye!! Jeg er en 14 år gammel jente som aldri har kyssa noen, og aldri hatt en kjæreste. Ikke i barnehagen en gang! Alle jentene i klassen har hatt en kjæreste før. Jeg er egentlig litt flau over det, men jeg er veldig nervøs for å få meg kjæreste, og tørr egentlig ikke! Er det bare dumt? Det var vanskelig å finne nye venner , siden jeg var så utrolig sjenert. Vi har vært sammen alle tre fra da vi møttes. Jeg var meg selv 100%, men nå føles det ut som om jeg ikke kan være det. Og jeg tror de merker det de å. Kanskje jeg bare er sjalu på begge fordi jeg innbiller meg at de er mye mer verdt en meg fordi de kan mye mer osv. Så blir jeg stående alene fordi det feks. Før jeg flyttet, ble jeg mobbet å jeg hadde bulimi. Det er det eneste de ikke vet om meg.... Jeg liker en gutt veldig godt,har kanskje likt han i ett år eller noe. Jeg vet ikke hvordaan jeg skal tolke blikkene,hvordan jeg skal vite om han er intressert,vi snakker men hvordan skal jeg se om han virkelig er inntressert? Han vet at jeg liker han , men han liker ikke meg. Men jeg liker og snakke med han og han skriver smileys! Men noe jeg ikke alltid vet , er hva skal vi snakke om :S? Det er bare hei , gjørpå? Og siden han skriver smileys , liker han og snakke med meg eller er det bare for og vere høfflig? Jeg har det ikke så bra daglig. Jeg har alltid slitt med mat jeg spiser, og trening osv. Så jeg er litt av den rundere typen. Jeg har mista helt kontrollen over meg selv. Har gått opp 15kg siden forje sommer. Desverre jeg klarer ikke styre meg. Etter sommeren i fjor har jeg blitt mobbet. Og jeg klarer så vidt og være glad. Jeg hater meg selv. Men i dag hadde jeg en gøy dag. Ellers hadde jeg hadde jeg aldri hoppa uti. Vill helst at du svarer på bloggen eller på mail Jeg er en jente på 14 år. Trener 4 ganger i uken men er fremdeles ikke fornøyd med magen min. Tar sit-ups nesten hele tiden og noen andre øvelser, men blir ikke tynnere. Jeg vet også ikke hvordan man får strammet opp rompa litt kjapt noen tips? Gruer meg sykt til bikini-sesongen siden jeg er 14 år og burde klare å se bra ut. Og vet du om noe man kan ta for å få større pupper? Vill gjenne få litt større har nesten ikke noe Hilsen missfornøyde meg.. For ca en uke siden fikk jeg brun utflod og var ganske sikker på at det var mensen. Dette varte i to dager så var det ikke noe mer! Jeg trodde jo at mensen varte i minst 3 dager, og at at det skulle komme bare blod etter en kort stund. Jeg vil være forberedt til om en måned slik at jeg vet om den kommer eller ikke. Du er et forbilde for meg og mange andre på mange ting. Spesielt selvtillit : Jeg har selv ganske god selvtillit, og ville ikke vært noen andre enn meg selv. Du vet - du må gå et mil i en annen person sine sko før du vet hvordan den personen virkelig er og har det! Noe jeg alltid har vært, og er på en måte naturlig for meg. Jeg vet jo selv at jeg er helt normal men alle vennanne mine har veltrente kropper og six pack, jeg trener 4 ganger i uken selv og de siste ukene løper jeg hverdag etter skolen og hver kveld, jeg klarer forsatt ikke og innse at jeg er tynn, jeg klarer ikke og se magen i speilet. Mamma sier jeg har blitt syk og det eneste jeg gruer meg til nå er sommeren og stranda. Plis hjelp meg Er ei 16 år gammel jente som strever veldig med sjalusi! Gutten jeg holder på med har plutselig begynt å snakke med bestevenninna mi og fått skikkelig god kontakt med henne, og jeg er ekstremt sjalu. Føler meg heller ikke helt trygg på han til å spørre ham, noe som også er veldig vanskelig.. Jeg har nettopp vært gjennom en ganske frustrerende periode hvor jeg fant ut at jeg var gravid med eksen og er nå ferdig med abort-prosessen. Alt har gått bra så langt og de som vet det har stilt opp veldig bra for meg, noe jeg setter stor pris på selvfølgelig! Håper du kan si et par ord om hvordan du tenkte og taklet ting etter den perioden. Hei Jeg er veldig deprimert for tide, var skikkelig glad i en veldig søt gutt, men avstanden var lang. Vi var sammen i en liten periode men nå nylig ble det slutt å rett etterpå fikk jeg vit at han hadde gått bak ryggen min å holdt på med en annen jente, har skrevet ett brev til han med masse spørsmål på facebook som han har sett, men ikke svart på. Føles ut som han aldri brydde seg om meg, hva gjør jeg? Hilsen en jente som ligger på bunnen igjen. Jeg gruver meg så fælt til å gå i bikini og klarer ikke å akseptere meg selv som jeg er. Kan faktisk gjøre alt for å få av litt fett her og der. Livet mitt er perfekt på mange måter, jeg har alt jeg trenger av mat, drikke, husly og alt det der, slik som alle de fleste nordmenn har. Likevel, føler jeg meg ikke ''lykkelig''. Vet det høres veldig klissete ut, men virkelig Hver dag jobber jeg knallhardt på skolen og med det sosiale livet mitt, men føler ikke at jeg får noe utbytte. Har du noen tips? Jeg har et sjalusiproblem, og det handler om at jeg har ikke såå mange venner da, men jeg har noen, og to av de er mine beste venner. De to beste vennene mine er liksom bestevenner med hverandre, de også. Jeg har et problem noen ganger med at jeg er redd for at de kanskje liker hverandre bedre enn meg. Jeg er også redd for at de baksnakker meg, eller ikke liker meg så godt noen ganger. Men de er glade i meg, og det har de sagt, og vi har det morsomt sammen og alt det der, men jeg er bare redd... Grunnen til det er at jeg baksnakker selv, og de baksnakker noen som egentlig skulle være bestevennen dems. Jeg er også litt sånn selv... Hvordan tenker DU i slike situasjoner? Hei :D Jeg må bare begynne med å si at dette er en så bra ide! Til problemet mitt; jeg er en jente på 15 år. Jeg er seriøst forelsket i en gutt. Vi er ganske gode venner men ikke bestiser om du skjønner. Vi finner på mer ting sammen og snakker en del mer en vi noen gang har gjort men det er likevel vanskelig å vite hvor jeg har han. Vi har ofte blikkontakt og vi smiler mye til hverandre. Jeg føler også at han flørter noen ganger. Han er bare så utrolig herlig. Det som også er så vanskelig er at jeg tror en av venninnene mine har begynt å få føleleser for han også. Jeg vet at hun har et bedre vennskap med han enn meg,derfor er det utrolig vansklig for meg for jeg tror de kunne lettere ha fått et forhold enn meg og han.. Jeg har faktisk prøvd å glemme han, men det er HELT umulig. Det hjelper jo ikke at han går på samme skole og i paralellklassen han gikk i samme klasse som meg på barneskolen så jeg har kjent han lenge jeg ser han jo hver dag..! Jeg hadde satt SÅÅÅ stor pris på om du svarte på dette! Moren min bruker rusmidler og faren min er alkoholiker. Jeg bor i fosterhjem som har funket greit. Jeg har bodd her i snart 5 år. Ifjor hadde vi mye problemer, og jeg drakk mye, stjal ting og stakk ofte av med eldre gutter. Jeg hadde en kjæreste som var 4 år eldre enn meg. Det ble mye problemer ut av det, og vi kunne ikke lenger være sammen. Og skolen gikk dårlig. Vennene mine begynte å ta avstand siden de mente at jeg satte dem i et dårlig lys ved å være med meg. Jeg drev også med selvskading. Etterhvert ga hatet seg og problemene. Ingen var lenger sint på meg og jeg gjorde det mye bedre. Og jeg fikk rykter på meg. Jeg var både løs, hore, dopvrak og en som ikke gjorde annet enn dritt. Det var en gutt jeg forelsket meg i. Han var virkelig min gledespreder. Han gjorde meg så glad og det var ingen hemmelighet at hadde noe spesielt. Etter en stund dro han fra meg og jeg fikk vite noen dager senere at jeg bare var ei jente han lå med. Og det var ikke bare meg. Dette knuste meg og det var da depresjonen begynte. Jeg gråt ofte, og følte meg aldri bra nok. Etter en liten stund med dette problemet begynte problemene hjemme igjen. Jeg drakk meg ofte full, både på fest og alene på rommet. Fostermoren min skrek ofte til meg og fikk meg rett og slett til å føle meg som dritt. Vi krangler hver dag nå, og hver gang etter en krangel lå jeg på rommet og gråt. Og nå er det verre enn noen gang. Vi har ikke et godt forhold i det hele tatt. Jeg drikker meg full når jeg blir lei meg og prøver å glemme. Jeg har faktisk hatt tanker på å ta mitt eget liv, og om det ville vært bedre uten meg. Jeg vil så gjerne fortelle noen at jeg sliter, at jeg har det vondt, men det noe sier meg at ingen vil forstå. Jeg gråter hver dag og føler meg ikke bra nok for noen. Jeg har prøvd å fortelle mine venner, men de bytter tema. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre Sophie, vær så snill.. Jeg trenger hjelp, for jeg orker ikke dette mer. Kult at du vil ha et slikt innlegg :D Jeg lurte på om du kunne funnet noe fakta angående silikon? Hvor dyrt er det i sverige i forhold til norge? En anbefalt klinikk i sverige OG norge? Skal ta det når jeg får råd, og hadde vært SUPERT om du kunne funnet noe... Men det har gått meir inn på meg selv, og etter jeg blei mobbet så begynte jeg og skutter meg hver eneste dag, siden smerte gjekk ut på armene mine. Jeg vil faktisk bare dø, var så lei av alt! Uansett ka jeg gjorde elle sa til dem, men de bare forsatt og mobbet meg. Og nå går jeg på vg2 og der har jeg også blitt mobbet av noen jenter i klassen og det har ikke vore noe kjekt, men jeg har venner, familie og en herlig kjæreste som hjelper meg med dette her. Men etter at jeg fylte 18 år, så har dei jentene i klassen aldri tenkt over hva dei gjorde så dei bare forsatt, men jeg viste at jeg ikke brydde meg og jeg oversåg dem noe sterk. Hadde vore kjekt vist du hadde svart på dette som jeg hadde skrevet her. Jeg var sammen med eksen min i omtrent fire år, og det ble slutt mellom oss for ca ett halvt år siden, og jeg savner han utrolig mye og vil ha han tilbake. Var en periode på ca to måneder der det gikk bedre, men nå savner jeg han like ille igjen, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. Han bor så langt unna, og vi snakker bare en gang i måneden ca, og spørr hverandre hvordan det går osv. Jeg vet ikke om han elsker meg fremdeles og bare ikke tørr å satse eller om han har kommet over meg, får liksom ikke noe svar.. Alt jeg vet er at han har forandret seg veldig etter at det ble slutt mellom oss, og ikke på en positiv måte, men han gir liksom faen i.. Hva burde jeg gjøre? Tror vi skal møtes en gang i sommer, for han skal hit jeg bor da. Burde jeg fortsette å ha håp? Klarer bare ikke å komme meg over han, han var hele livet mitt, han betydde og BETYR så utrolig mye for meg.. Det har seg sånn at jeg ble kjent med en helt herlig gutt for rundt en måned siden. Han har gått på samme skole som meg og sånt, men jeg hadde aldri snakket med han eller noe sånt før. Etter den kvelden, så snakket vi med hverandre hver dag på skype, meldinger osv. Men så fort vi kom på skolen, var det rett og slett kleint. Vi kikket på hverandre i friminuttene,smilte til hverandre og småpratet litt i starten. Men etterhvert pratet vi litt mer. Jeg ble med ei venninne på joggetur, og han ble med sammen med en kompis. Da startet det liksom helt! Han holdt rundt meg, i hånda, klemte meg og sånt. Og jeg kjente det langt ned i magen. Når jeg kom hjem den kvelden kunne jeg ikke noe annet enn å tenke på han. Jeg var dødsforelsket, og det var første gang jeg egentlig har vært SÅ forelsket! Jeg følte at dette var riktig, at det kanskje kunne bli oss to. Dagen etter var jeg bedt i bursdag til samme venninna, og han kom også. Vi gjorde det samme, holdt hverandre i hånda og sånt. Flørtet og hadde det kjempebra. Utover kvelden så vi på film, og jeg var rett og slett helt betatt! Vi kysset, klinet og jeg trodde at han likte meg godt. Men nå i ettertid vet jeg ikke helt. Dagen etter fikk jeg en brå melding på facebook. Da skjønte jeg at alt var for godt til å være sant. Han sa at han fortsatt likte ex-kjæresten men også meg. Jeg sa at jeg forstod og han sa at han skulle finne ut av det og sånt. Et par timer senere poppet det opp på facebook.. Det blir for kleint og ja. Jeg har aldri hatt en ordentlig kjæreste før, i en alder av 14 år. Jeg hadde sett fram til lange kvelder sammen, holde rundt hverandre på skolen og sånt. Nå i ettertid ser jeg hvordan han ser på eksen sin. Hver gang hun kommer nærme han, smiler han og ser dødsforelsket ut. Men jeg kunne kanskje trodd at han ikke var sånn. Han er den mest fantastiske personen jeg kjenner! Er bare det at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Vennene mine sier at de hater han, og han er player osv. Men det kan jo hende at han følte at det var riktig der og da? Jeg har ikke så veldig lyst til å snakke om det, men når jeg først snakker om det til venner. Det virker som om jeg ikke har noen ordentlige venner nå, nå som jeg trenger dem. Har du opplevd noe lignende før? Jeg trenger virkelig litt hjelp... På skolen og sånt når jeg ser han, da klarer jeg ikke la vær å stirre. Men jeg holder litt avstand nå.. VÆR SÅ SNILL Å IKKE LEGG DETTE UT PÅ BLOGGEN DIN? FOR VENNENE MINE, OG HAN LESER SIKKERT BLOGGEN DIN... Hei Jeg er blitt eller tror jeg har blitt forelsket i eksen min. Etter at vi slo opp så snakket vi aldri, men så gikk det noen måneder så ble vi sammmen igjen og det va før sommer ferien, så slo vi opp på slutten av sommerferien. Så vi har vært sammen to ganger. Etter siste gangen vi slo opp snakket vi aldri sammen men så gikk det ca. Litt over et halt år så begynte vi å snakke sammen, så begynte vi bare å være mere og mere sammen. Og etter hvert utdannet det seg til følelse fra min side... Og nå er vi beste venner og snakker om alt sammen og flørter og gir hade klem og klem når vi møtes. Åsså bruker vi å være en god del sammen på fritiden og.. Men jeg er og dødsforelsket i en gutt i klassen min, jeg har likt han i over 3 år tror jeg, men det er så vanskelig å snakke med han syns jeg. I det ene øyeblikket er han super glad og gir meg komplimenter, flørter og er hyggelig mot meg. Mens i neste øyeblikk er han sur eller irriter og komenterer alt og slenger komentarer om utseende mitt og er frekk med meg; jeg er fortvilet. Den ene gutten skal ha selskap på fredag og har invitert meg og flere andre jenter i klassen. Jeg har gledet meg veldig til selskapet men føler at det blir feil av meg å gå nå etter det. Grunnen er at det kommer en gutt jeg liker veldig godt og dette kan være den siste muligheten til å vise han at jeg liker han før sommeren. Jeg er 15 år og alle i klassen min fester mye og drikker i helgene som andre vanlige ungdommer. Hva kan jeg gjøre for å få de litt med på det de også uten å droppe vennene mine helt og finne meg noen helt nye venner? Et annet problem er at jeg har ingen guttevenner og er ganske sjenert generelt før man blir kjent med meg selvfølgelig , har du noen forslag til hva jeg kan gjøre for å bli litt tøffere og gå bort å snakke med gutter? Og et siste spørsmål: det er en gutt som jeg liker, men siden jeg er så sjenert så tørr jeg selvfølgelig ikke snakke så mye med han. Jeg har snakket med han noen ganger på face siden han også bor 20 min unna og i påsken var vi og noen andre venner sammen der hvor vi har hytte. Den ene gangen da vi snakket sammen ga han meg mobilnummeret hans, men jeg tørr ikke sende melding til han for jeg vet ikke hva jeg skal skrive, og hvordan han skal reagere...
Our Miss Brooks: Head of the Board / Faculty Cheer Leader / Taking the Rap for Mr. Boynton
Nova-rapporten, Ungdata, Nasjonale resultaterviser at det store flertallet av ungdom trives på skolen, er veltilpassede og fornøyde med familie og venner. For å kunne sikre spor, er det viktig at du lar være å vaske deg eller klærne du hadde på deg. Brukerne er anonyme og kan ikke jesus. Rus 28 % 17 % 55 % Rusmidler Rusproblemer Tobakk Kategori «tobakk» inneholder stort sett spørsmål om snus. Alt har gått bra så langt og de som vet det har stilt opp veldig bra for meg, noe jeg setter stor pris på selvfølgelig. En god del av spørsmål vil ligge i mer enn en hovedkategori da spørsmålene gjerne er sammensatt av flere delspørsmål eller er innom flere tema.
